Jeg har kjøpt meg staver. Hellandussen som det går unna! Men er det raskt nok?
På vei til (Tyske) Bergen kjente jeg høsten puste meg i nakken: En lett bris, betydelig kaldere og fuktigere enn før. Det var ikke mer dramatisk enn at jeg måtte pakke vekk shortsen, men det gjorde meg betenkt.
Nå, to dager senere, stanset jeg opp. Foran meg stod ett av de vakreste klostrene jeg noen gang har sett. Bak meg lå høye, mørke skyer.
I kveld skriver jeg fra vinterhagen til Wienhausen Prestegård. Takknemlig for varmen jeg til stadighet finner i fremmede mennesker, og undrende over hvor kaldt det kan bli.
