det brenner ikke

Jeg hadde egentlig tenkt til å gå til sengs, men kunne bare ikke – denne plassen må nytes noen minutter til.

På dag fire av reisen min fant jeg er vann merket «brannsluknings-magasin» hvor en langhåret hund meldte min ankomst og en brillefin tysker kom meg i møte. De var begge «Freunde von Norwegen» og jeg måtte gjerne telte her! Badet kunne jeg også låne. Da er det viktig å la krana renne til lufta er ute av anlegget før du vrir til varmtvann.

I påvente av brann har magasinet blitt fylt med fisk og vedlikeholdt av Stafsteds lokale fiskerforening. Teltplassen var en nyklipt plen inne i skogen, skilt fra vannet av en rasteplass hvor jeg satt meg for å spise kveldsmat. Den tyske mannen, som viste seg å hete Hans, kom bort en gang til for å forsikre seg om at jeg hadde alt jeg trengte. Han fnøs (også) av idéen min om å vandre til Roma, men korrigerte raskt: «Das Leben ist schnell», måtte jeg oppleve mye!

Das Leben ist schnell

Hans

Jeg har vært skuffet over at føttene mine ikke tar meg lenger enn tre mil dagen, (35 km til Oslo var en overdrivelse) men det er jeg ikke lenger. Til skumringens siste tekopp skjønner jeg at det er vel så viktig å sitte stille som å gå fort.

– Sigurd 04/09